Undersøkelse viser

En av tre nordmenn frykter mest av alt at de får dårlig helse når de blir pensjonister. Deretter følger bekymringen for å få dårligere råd (18,8 prosent). Det viser en spørreundersøkelse InFact har gjennomført på vegne av Kommunal Landspensjonskasse, KLP.

Det er et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til +65 år og som ikke er pensjonister ennå, som er spurt i undersøkelsen.
Undersøkelsen avdekker at det er overraskende liten forskjell mellom de unge og de eldre i svarene som gis. Like mange under 30 år som de over 65 år bekymrer seg for helsen og økonomien.

- Vi ser at flere kvinner enn menn er redd for å få dårligere råd som pensjonist, sier kommunikasjonsdirektør i KLP, Ole Jacob Frich.

- Dette oppleves nok også som en realitet med tanke på at flere kvinner enn menn jobber deltid og dermed må se fram til en dårligere pensjon enn menn, sier han.

Undersøkelsen viser at jo eldre man blir, jo mer ser man frem til pensjonisttilværelsen.

- I et i løpet av noen tiår har alderspensjonistene　vært den befolkningsgruppe som har hatt den sterkeste inntektsutviklingen. Det er åpenbart at forventningen til egen økonomisk situasjon er radikalt endret i befolkningen, sier Frich, og legger til:

- Selv om mange ser frem til pensjonisttiden, er det likevel kun 7 prosent som svarer at det å slutte i jobben er det man mest ser frem til. Man kan tolke dette som at det er et stort potensial for arbeidsgivere som vet å tilrettelegge for at ansatte kan stå lenger i jobb, sier Frich.

- Innføring av folketrygd i 1967 og innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 gjør at perspektivene på pensjonisttilværelsen er radikalt endret. Dette har selvsagt sin pris, fordi alderspensjonene i folketrygden må betales av morgendagens yrkesaktive, sier han.
Frich mener morgendagens pensjonister er realistiske i sin vurdering av sin personlige økonomi som pensjonister. Han peker blant annet på at mens utgiftene til alderspensjoner var på 4,5 prosent av BNP i 2000, men de vil stige til ca 12 prosent i 2050, selv etter at opptjeningsreglene for folketrygden er modernisert.

- Dette skyldes både at det blir flere eldre, men også at det blir flere eldre med en langt bedre opptjening i Folketrygden.　I tillegg gir tjenestepensjonene både i privat og offentlig sektor et viktig økonomisk bidrag til pensjonisttilværelsen. Pr i dag er det spart opp nær 1000 milliarder i livsforsikringselskapenes og pensjonskassenes fond. Stadig flere arbeidstakere vil gå inn i pensjonisttilværelsen med om lag 2/3 av sin sluttlønn. Og ikke minst bidrar gunstige skatteregler også til en romsligere økonomi for pensjonister, sier Frich.

- 75 prosent av alle nordmenn eier sin egen bolig. Det er vesentlig høyere andel egen eiet bolig enn andre i europeiske land. Boligformuen gir et økonomisk handlingsrom. Det illustreres ved at en økende andel eldre konverterer boligformuen til forbruk. Det ser vi i KLP gjennom låneproduktet "Litt Ekstra", legger han til. 　

Av Bjarne Bringeland

Publisert: 01.08.12 05:53